Livets to utganger.
I det siste
har flere omtalt «problemet» om det som skjer etter døden.
Er det slik at alle
blir frelst til slutt, eller at de gudløse blir tilintetgjort
– eller at det
faktisk finnes en fortapelse. Diskusjonen er ikke ny.
Den oppstår med
mellomrom.
Nå ble den
antagelig satt i gang ved lektor Elisabeth Tveito Johnsens artikkel i VL 24.4,
som ble grundig og godt imøtegått av Espen Ottosen to dager senere. Takk skal
du ha. At noen humanister og folk som ikke tror på Gud, benekter helvete, er
logisk og forståelig. Men kjære teologer og andre lærde: Hvordan leser dere
Bibelen?
Det handler
ikke om hevngjerrighet, ulykker eller et spesialfelt innen teologien som vi kan
diskutere oss bort fra. Jeg har en følelse av at noen bruker sin egen tanke som
utgangspunkt. Men vi må alle innrømme og erkjenne at tanken vår slår sprekker
ganske snart her.
Det handler
her om noe av det aller vesentligste for et menneske: Hvor skal jeg være etter
døden? Der er bare en som kan forklare det: Jesus. Og han har sagt at det er to
muligheter, to veier og bare to mål. Mat. 7, 13-14. Lærde og ulærde må tilbake
til denne læresetningen. Ellers går det ille. Ta og les, som barnet sa til
Augustin. Og tro det.
Nils Dybdal-Holthe.