tirsdag 15. februar 2011

Guds menighet i dag – og Dawn.

Guds menighet i dag – og Dawn.


Noen avisoppslag denne etterjulsvinteren har pekt på en mulig tendens. De kristne frimenigheter og organisasjoner dør ut, i alle fall de små. De viser til Dawn-rapporten om dette. Nå er det vanskelig å vite hvor mye som er sant og hvordan det stemmer. Det spørs litt hvor vi bor og hva de har brukt som grunnlag.



Vårt land hadde både en lederartikkel og et oppslag om saken 20. jan. Lederen begynner med å si at ”fremtiden er dyster for et stort antall frikirkemenigheter”. Og ”mange menigheter er døende”.



Hvis det er sant, er det dyster dom. I alle tilfelle må vi ta det alvorlig. For det gjelder også i høyeste grad bedehusarbeidet. Vi kjenner en rekke bedehus som nå står tomme i vårt distrikt, og flere er solgt til andre formål. Vi kan vel spå litt og si at det er en tendens som vil fortsette en tid framover.



La oss først si at den åndelige og virkelige Guds menighet på jord skal aldri dø. Den vil vare ved til den siste dag på denne jord. Men med den ytre, synlige menighet er det nok annerledes. Geografisk kan det se ut som om den er borte noen steder. Der er ingen møter lenger, få kommer til den offentlige gudstjeneste, og der er ingen frimenigheter som vi kjenner til der.



En annen side ved dette er at folk flest er mye mer mobile i vår tid i forhold til noen få tiår tilbake. Nå kan folk kjøre lange strekninger på kort tid for å gå på møte. Og det er nok tilfelle noen steder. Faren ved det er at det er bare de mest interesserte og brennende som gjør det. Og de som ingen bil har, gruer seg for å be om plass i bilen for ofte.



Det er også et faktum at det fins mange møter – både skriftlig og muntlig – på nettet. Mange har vært flinke til å samle sammen eldre forkynnelse og lagt ut på nettet. De som vil høre en ”god” tale og kjente forkynnere, har bedre anledning til nå enn noen gang før. Og det synes vi er bra. Det er nok ikke alltid den moderne forkynnelsen er så grundig og dyp som ønskelig. En fare ved det er at det legges ut en del useriøs forkynnelse også. Det må man være oppmerksom på.



Likevel kan ikke slike ”møter” erstatte det hellige samfunn av troende. Der er noen bånd som knyttes mellom Guds folk som også er til styrke og gir nytt mot.



Jeg skal ikke gå dypere inn i mulige årsaker til dette her. Men jeg vil gjerne peke på at vi har et ansvar for den synlige menighet. Derfor må vi be og håpe og tro at den yngre garden av kristne ser det klart nok og er villige til å prioritere Guds rike. Det er rike løfte som følger med det.



Vi skal ikke svartmale. Men vi skal heller ikke være naive. Om det er bra noen steder og i ”vår” by, er ikke det hele bildet. Vi må faktisk se hele landet under ett og tenke menigheten i forhold til folketallet. Antall mennesker har jo økt ganske mye de siste tiår. Har Guds rike også hatt denne ”veksten”?



Det er ikke vi som skal få det til å vokse, ved organisering og ekstrainnsats. Slik sett er alt Guds gjerning. Men han har bedt oss om noe mens vi lever. Vi skulle be for alle mennesker, sier Ordet. Og vi skal forkynne Guds ord – ikke våre tanker og meninger, men Ordet. Det har kraften i seg til å skape nye tider. Og vårt liv er lys og salt – begge deler er nødvendig for at Guds rike skal vokse. Gud bruker mennesker som sine redskap. Er vi villige til det?

-