Av NDH.
Det har til alle tider vært mennesker som mener de er kristne uten å være det. Det er kjent fra bibelsk tid og fra kirkehistorien. Det er lett å ta feil her. Derfor må vi stadig minne om det.
Sann kristendom er ikke moral og et fint liv. Det er ikke medlemskap i en kirke, en misjonsforening eller et sangkor. Du er ikke frelst bare fordi du er døpt. Alle bibelvers som taler om frelse og fortapelse taler også om troen.
Et fint menneskeliv og kirkegang kan lure noen til å tro at de er kristne. Det er rett at det hører med til et sant kristenliv å leve rett og være i de troendes fellesskap. Men det har aldri vært grunnen til at vi er Guds barn.
Her er det troen kommer inn. Og troen er ingen gjerning eller prestasjon eller noe vi kan vise fram og si: Her er min tro. De gamle haugianerne sa: Å tro på Kristus er å komme til ham med sine synder.
Der ligger hemmeligheten gjemt. Synden må fram i Guds lys, bekjennes og legges av hos Jesus. Troen blir da en tillit til at Jesus vil ta seg av min sak. Han døde for meg, og Golgata blir dermed selve grunnvollen for tro og kristendom.
Senere skal jeg legge inn et utdrag av Luthers mektige kommentar til Galaterbrevet. Der er troen en hovedsak.
